Periodesystemet kalles også periodetabellen eller det periodiske system, dette er fordi det er et kart, eller et system, for å organisere elementene etter deres egenskaper og atomnummer. Et element er et stoff som består av bare en enkelt type atom, og atomnummeret til et element indikerer hvor mange protoner det er i elementets kjerne.
En annen morsom ting er at det er mange emoji relatert til kjemi og vitenskap, som ⚗️, 🧬 og 🔬.
Kjemikere begynte å innse i begynnelsen av 1800-tallet at enkelte elementer kunne ha lignende egenskaper. Ved siden av denne kunnskapen om de forskjellige elementære atomstallene dukket opp også. På 1860-tallet lyktes flere forskere å lage elementer sorterte og arrangert i tabellform. Først en britisk kjemiker, John Alexander Reina Newlands, som satte opp et tabell på 62 ut av 63 så kjente elementer. Et system ble også opprettet av den tyske forskeren Lothar Meyer og den russiske forskeren Dimitri Mendelev på omtrent samme tid. Da Mendelev først publiserte systemet med perioder (horisontale linjer) og grupper (vertikale kolonner), ble det Mendelev som mottok æren, og han regnes vanligvis for å være forfatter av periodesystemet som det er kjent i dag.
Betegnelsen av de kjemiske tegnene elementene består av ett eller to bokstaver, som er en forkortelse av elementets latinske navn. Elementene har vanligvis blitt oppkalt etter deres respektive egenskaper, av oppdageren deres eller noen ganger til og med bundet på stedet der de ble oppdaget.
Hvordan elementene er plassert i Periodesystemet gir ikke bare informasjon om atomene av de tunge elementene i hvert element i forhold til hverandre. Divisjonen i perioder og grupper gir også informasjon om egenskapene til et element, f.eks. Om det er metall eller ikke-metall, og også hvordan elementet reagerer med annet element.
Elementene som er metaller ligger til venstre og midt i periodesystemet. Et element funnet til venstre i systemet kan derfor forventes å reagere som et metall, f.eks. føre strøm godt.
Det er også en stor mengde metaller som omsettes, som gull, sølv og kobber. Sjekk gjerne ut våre sider med metallpriser, hvor du finner aktuelle priser på alle de vanligste metallene som du vanligvis handler med.
Noen få elementer i det periodiske systemet er ikke-metaller. Disse er faktisk de viktigste elementene for alt liv på jorden, og er ganske vanlig på jorden. For eksempel Carbon (C), som er en byggestein i nesten alle levende organismer, og er nødvendig for at biologiske prosesser skal fungere. Eller oksygen (O), som er nødvendig for å brenne ild og å la mennesker og dyr puste. Nitrogen (N) og fosfor (P) er også viktige næringsstoffer.
Noble gasser er elementer som ikke reagerer lett med andre stoffer. Dette er elementene som finnes i gruppen helt til høyre, f.eks. Helium (He), Neon (Ne), Argon (Ar).
Periodesystemet gir et viktig grunnlag for store deler av kjemi og fysikk. Ved hjelp av det periodiske systemet er det mulig å finne ut hvordan et stoff reagerer, hvordan det nedbrytes (dvs. hvis det er et radioaktivt stoff), hvilke gasser vil stige over andre gasser, og som nevnt ovenfor, hvilke subatomære partikler består et element av . Atometall og jevne atomvekter som angitt i systemet danner grunnlag for mange kjemiske og fysiske beregninger og oppfinnelser som er viktige i mange forskjellige fag.