Periodesystemet og grunnstoff

 
 
 
 
 
Eksempel:
Ex:
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Fargekoder:
Fargekode
Ukendte kemiske egenskaber
Ukendte kemiske egenskaber
Ikke-metaller
Ikke-metaller
Ikke-metaller
Ikke-metaller
Andre metaller
Andre metaller
Jordalkalimetaller
Jordalkalimetaller
Transisjonsmetaller
Transisjonsmetaller
Alkalimetaller
Alkalimetaller
Lantanoider
Lantanoider
Aktinoider
Aktinoider
Halvmetaller
Halvmetaller
Edelgasser
Edelgasser
 
 
 
Atomnr.
Kjem. tegn
Grunnstoff
Atommasse
1
H
Hydrogen
1.0079 u
2
He
Helium
4.0026 u
3
Li
Litium
6.941 u
4
Be
Beryllium
9.0122 u
5
B
Bor
10.811 u
6
C
Karbon
12.0107 u
7
N
Nitrogen
14.0067 u
8
O
Oksygen
15.9994 u
9
F
Fluor
18.9984 u
10
Ne
Neon
20.1797 u
11
Na
Natrium
22.9898 u
12
Mg
Magnesium
24.305 u
13
Al
Aluminium
26.9815 u
14
Si
Silisium
28.0855 u
15
P
Fosfor
30.9738 u
16
S
Svovel
32.065 u
17
Cl
Klor
35.453 u
18
Ar
Argon
39.948 u
19
K
Kalium
39.0983 u
20
Ca
Kalsium
40.078 u
21
Sc
Scandium
44.9559 u
22
Ti
Titan
47.867 u
23
V
Vanadium
50.9415 u
24
Cr
Krom
51.9961 u
25
Mn
Mangan
54.938 u
26
Fe
Jern
55.845 u
27
Co
Kobolt
58.9332 u
28
Ni
Nikkel
58.6934 u
29
Cu
Kobber
63.546 u
30
Zn
Sink
65.38 u
31
Ga
Gallium
69.723 u
32
Ge
Germanium
72.63 u
33
As
Arsen
74.9216 u
34
Se
Selen
78.96 u
35
Br
Brom
79.904 u
36
Kr
Krypton
83.798 u
37
Rb
Rubidium
85.4678 u
38
Sr
Strontium
87.62 u
39
Y
Yttrium
88.9059 u
40
Zr
Zirkonium
91.224 u
41
Nb
Niob
92.9064 u
42
Mo
Molybden
95.96 u
43
Tc
Technetium
98 u
44
Ru
Ruthenium
101.07 u
45
Rh
Rhodium
102.9055 u
46
Pd
Palladium
106.42 u
47
Ag
Sølv
107.8682 u
48
Cd
Kadmium
112.411 u
49
In
Indium
114.818 u
50
Sn
Tinn
118.71 u
51
Sb
Antimon
121.76 u
52
Te
Tellur
127.6 u
53
I
Jod
126.9045 u
54
Xe
Xenon
131.293 u
55
Cs
Cesium
132.9055 u
56
Ba
Barium
137.327 u
57
La
Lantan
138.9055 u
58
Ce
Cerium
140.116 u
59
Pr
Praseodym
140.9077 u
60
Nd
Neodym
144.242 u
61
Pm
Promethium
145 u
62
Sm
Samarium
150.36 u
63
Eu
Europium
151.964 u
64
Gd
Gadolinium
157.25 u
65
Tb
Terbium
158.9254 u
66
Dy
Dysprosium
162.5 u
67
Ho
Holmium
164.9303 u
68
Er
Erbium
167.259 u
69
Tm
Thulium
168.9342 u
70
Yb
Ytterbium
173.054 u
71
Lu
Lutetium
174.9668 u
72
Hf
Hafnium
178.49 u
73
Ta
Tantal
180.9479 u
74
W
Wolfram
183.84 u
75
Re
Rhenium
186.207 u
76
Os
Osmium
190.23 u
77
Ir
Iridium
192.217 u
78
Pt
Platina
195.084 u
79
Au
Gull
196.9666 u
80
Hg
Kvikksølv
200.59 u
81
Tl
Thallium
204.3833 u
82
Pb
Bly
207.2 u
83
Bi
Vismut
208.9804 u
84
Po
Polonium
209 u
85
At
Astat
210 u
86
Rn
Radon
222 u
87
Fr
Francium
223 u
88
Ra
Radium
226 u
89
Ac
Actinium
227 u
90
Th
Thorium
232.0381 u
91
Pa
Protactinium
231.0359 u
92
U
Uran
238.0289 u
93
Np
Neptunium
237 u
94
Pu
Plutonium
244 u
95
Am
Americium
243 u
96
Cm
Curium
247 u
97
Bk
Berkelium
247 u
98
Cf
Californium
251 u
99
Es
Einsteinium
252 u
100
Fm
Fermium
257 u
101
Md
Mendelevium
258 u
102
No
Nobelium
259 u
103
Lr
Lawrencium
266 u
104
Rf
Rutherfordium
267 u
105
Db
Dubnium
268 u
106
Sg
Seaborgium
269 u
107
Bh
Bohrium
270 u
108
Hs
Hassium
269 u
109
Mt
Meitnerium
278 u
110
Ds
Darmstadtium
281 u
111
Rg
Røntgenium
281 u
112
Cn
Copernicium
285 u
113
Nh
Nihonium
286 u
114
Fl
Flerovium
289 u
115
Mc
Moscovium
289 u
116
Lv
Livermorium
293 u
117
Ts
Tenness
294 u
118
Og
Oganesson
294 u

Et kart over livets byggesteiner

Periodesystemet kalles også periodetabellen eller det periodiske system, dette er fordi det er et kart, eller et system, for å organisere elementene etter deres egenskaper og atomnummer. Et element er et stoff som består av bare en enkelt type atom, og atomnummeret til et element indikerer hvor mange protoner det er i elementets kjerne.

En annen morsom ting er at det er mange emoji relatert til kjemi og vitenskap, som ⚗️, 🧬 og 🔬.

Historie

Kjemikere begynte å innse i begynnelsen av 1800-tallet at enkelte elementer kunne ha lignende egenskaper. Ved siden av denne kunnskapen om de forskjellige elementære atomstallene dukket opp også. På 1860-tallet lyktes flere forskere å lage elementer sorterte og arrangert i tabellform. Først en britisk kjemiker, John Alexander Reina Newlands, som satte opp et tabell på 62 ut av 63 så kjente elementer. Et system ble også opprettet av den tyske forskeren Lothar Meyer og den russiske forskeren Dimitri Mendelev på omtrent samme tid. Da Mendelev først publiserte systemet med perioder (horisontale linjer) og grupper (vertikale kolonner), ble det Mendelev som mottok æren, og han regnes vanligvis for å være forfatter av periodesystemet som det er kjent i dag.

Navn på elementer

Betegnelsen av de kjemiske tegnene elementene består av ett eller to bokstaver, som er en forkortelse av elementets latinske navn. Elementene har vanligvis blitt oppkalt etter deres respektive egenskaper, av oppdageren deres eller noen ganger til og med bundet på stedet der de ble oppdaget.

Plasseringen av elementene i Periodesystemet

Hvordan elementene er plassert i Periodesystemet gir ikke bare informasjon om atomene av de tunge elementene i hvert element i forhold til hverandre. Divisjonen i perioder og grupper gir også informasjon om egenskapene til et element, f.eks. Om det er metall eller ikke-metall, og også hvordan elementet reagerer med annet element.

Metaller

Elementene som er metaller ligger til venstre og midt i periodesystemet. Et element funnet til venstre i systemet kan derfor forventes å reagere som et metall, f.eks. føre strøm godt.

Ikke-metaller

Noen få elementer i det periodiske systemet er ikke-metaller. Disse er faktisk de viktigste elementene for alt liv på jorden, og er ganske vanlig på jorden. For eksempel Carbon (C), som er en byggestein i nesten alle levende organismer, og er nødvendig for at biologiske prosesser skal fungere. Eller oksygen (O), som er nødvendig for å brenne ild og å la mennesker og dyr puste. Nitrogen (N) og fosfor (P) er også viktige næringsstoffer.

Edle gasser

Noble gasser er elementer som ikke reagerer lett med andre stoffer. Dette er elementene som finnes i gruppen helt til høyre, f.eks. Helium (He), Neon (Ne), Argon (Ar).

Bruke Periodesystemet

Periodesystemet gir et viktig grunnlag for store deler av kjemi og fysikk. Ved hjelp av det periodiske systemet er det mulig å finne ut hvordan et stoff reagerer, hvordan det nedbrytes (dvs. hvis det er et radioaktivt stoff), hvilke gasser vil stige over andre gasser, og som nevnt ovenfor, hvilke subatomære partikler består et element av . Atometall og jevne atomvekter som angitt i systemet danner grunnlag for mange kjemiske og fysiske beregninger og oppfinnelser som er viktige i mange forskjellige fag.